Telttur til “Øvervatnet”

Sommerferie

Det var endelig sommerferie og som tradisjonen tilsa, hadde jeg og min bedre halvdel kjørt fra jobb og studier i Vestfold og opp hjem til Andøya og Nord-Norge der hvor sommernettene er like lyse som dagen.

“Øvervatnet”

Jeg hadde knapt hatt en natt i huset hjemme før jeg bare måtte pakke tursekken og gå opp mot et av mange fiskerike vann som denne vakre øya uti havgapet huser.

Med et jevnt tempo på apostlenes hester, så lå ikke “Øvervatnet”, denne turens destinasjon, mer enn en liten time unna. Traktorvei og god opptråkket sti nesten hele veien var også med på å lette tyngden av en tung oppakning, så en kunne med letthet bare nyte naturen og omgivelsene rundt seg når en vandrer i daler omgitt av fjell.

Lett fremkomst med opptråkket vei

Våt kveld

Jeg kom meg ikke avgårde før utpå kveldinga, så klokka var nærmere ti på kvelden da jeg kom frem til plassen hvor jeg slo leir for natta. Da været tidligere på dagen hadde vært mer eller mindre ustabilt med antydning til regn, så satte jeg rigging av telt som første post slik at jeg hadde ly om det skulle komme en liten regnskur. Og det gjorde det …

Leirplass for natten

Jeg hadde akkurat sanket en grei mengde nedfallsved til bålet som jeg skulle grille kveldsmaten min på, da skyene på himmelen åpnet seg og regnet falt ned mot bakken i store intense dråper som virkelig prøvde å trenge gjennom teltduken og alt annet som var i veien.

Dermed måtte bål og varm kveldsmat avlyses, fiskestanga som akkurat var kastet ut med dupp og meite måtte opp, og alt turutstyr måtte samles sammen og reddes inn i teltet sammen med meg selv.

Utsikt fra teltet, i skjul fra regnet

 

 

Det var derfor helt ok at klokka nå hadde passert elleve på kvelden, for med synkende temperatur og regn utenfor teltet, så kjente jeg at det var like greit å ikke lage opp kaffe på primus, men heller krype inn i soveposen og prøve å få noen timer søvn. Og forhåpentligvis våkne opp til opphold fra regn og vind.

Tidlig morgen med haill

Da jeg våknet var klokka var nærmere fire på morgenen (merk: om det ikke hadde vært ferie, så ville denne tiden på døgnet blitt omtalt som midt på natta og en umenneskelig tid å i det hele tatt være våken på!).

Regnet hadde gitt seg, og sola var allerede i full gang med å snu i horisonten for så å komme over fjelltoppene igjen om bare noen timer. Jeg fikk fyrt opp kaffebål og hengt opp tørkesnor for sokker og skjorter som ikke hadde blitt reddet fra regnet i tide.

Fiskestanga ble endelig hentet frem igjen og rigget opp med ny meitemark og deretter kastet uti med en god følelse. Den første timen gikk relativt rolig med nykokt bålkaffe og lite aktivitet utpå vannet, men da klokka akkurat hadde passert halv seks, så forsvant duppen under uten å komme opp igjen.

Ifølge eldre som jeg har snakket med, skal Øvrevatnet tidligere ha huset både ørret og røye av fin størrelse, så forventningene var mildt sagt skyhøye da jeg begynte å stramme fiskesnøret for så å kjenne aktivitet i den andre enden. Etter en kort kamp ble sommerens første fisk landet, og resultatet var en fin fjellørret på pinlig nøyaktig 400gram. Og selv om jeg klart hadde håpet på en fisk av dobbelt størrelse, syns jeg dette likevel var en god start på sommersesongen.

Fjellørret

 

Vanligvis ville jeg nok ha latt en fisk av denne størrelsen svømme videre igjen, men med kroken slukt dypt nedi svelget, ble heller denne fisken med meg hjem for å røykes. Dessuten er mange av vannene på Andøya veldig overbefolket av fisk, og dermed ved å ta opp litt mindre fisk, gir det da bedre sjanser for de gjenværende fiskene til å vokse seg større.

Fisken ble buksaltet og hengt opp i et tre til tørk, og jeg kunne endelig grille det som skulle vært kveldsmaten min forrige kveld. Sola reiste seg over fjellene og varmet godt, og alt tydet på at dagen som nå startet skulle bli en av de bedre!