Årets første fisketur… uten “haill”!

Jeg hadde fått besøk fra Aremark av Torstein, min gode fiskeglade venn, og sammen hadde vi planlagt å bruke siste fredagen i Januar på å kasteetter sjøørreten som går forbi Vestfoldkysten og inn i Oslofjorden.Været var lett overskyet med godt innslag av tåke liggende langstrakt nedpå fjorden, og temperaturen var såvidt akkurat over på de røde varmegradene.

 

Stang fra Abu Garcia & Snelle fra Okuma

Åsgårdstrand

Vi hadde valgt oss ut en plass langs kysten hvor en molo av stein førte oss ca 50 meter ut fra strandlinja til en øy som med sin bakside vender rett ut mot fjorden. På vei ut til øya passerte vi et vinter-badende svane-par som bare noen meter unna lå og duppa i vannet og som virka heller ubrydd av oss to.

Svanepar

Nytt utstyr

Jeg hadde nylig før turen gått til innkjøp av en helt ny haspelsnelle fra Okuma som jeg gleda meg til å prøve, samt et par nye sluker og wobblere fra «Møreslida» og «Rapala» ,som visstnok skulle være giftig mot sjøørreten. Men da fisken uteble og det nye utstyret ikke fikk sjanse til å leve opp til sitt rykte, ser jeg meg nok nødt til å vente med å skrive nærmere om disse.

Wobbler fra Rapala

Endring av taktikk

Etter halvannen time med nada spor eller tegn til noe som helst liv i enden av verken Torsteins eller mitt snøre, så bestemte jeg meg i desperat forsøk på å prøve å bunnmeite med kokt reke og «Gulp-lakserogn» som agn.

Kokt reke & “Gulp”-lakserogn

Ingen “haill”

Det gikk ikke stort bedre, og med en temperatur som sakte hadde beveget seg ned i de kalde blå, så bestemte vi oss for å gi slaget tapt, og kapitulere inn i varmen for heller å fantasere om alle «kilosfiskene» som nok hadde svømt forbi agnet vårt hele dagen uten å begi seg til kjenne … Det er tross alt tanken på den slue storfisken som drar oss tilbake neste gang!

Torstein